Kolsås Klatreklubb har en relativt stor fast gruppe ungdom som konkurrerer, men for tiden er det kun to jenter i juniorgjengen. Lea Aarø-Stillesby er én av dem. Hun begynte ikke å klatre organisert før i fjor, da hun begynte på én av treningsgruppene våre på Vulkan Klatresenter.
– Jeg har klatret hele livet, men det var først i januar 2019 at jeg begynte sånn ordentlig med klatring. Jeg begynte vel egentlig å klatre på grunn av at familien min klatrer, men det som gjorde at jeg ble interessert, var at Astri skulle begynne på en av treningsgruppene på Vulkan, så da meldte jeg meg på det samme gruppe og fikk heldigvis plass. Når vi så skulle begynne treningen, viste det seg at Astri ikke kunne være med likevel. Det var litt kjipt, men det gikk bra. Når jeg så hadde begynt på treningen, tenkte jeg bare at jeg kunne satse med en gang.
Den fryktløse 14-åringen trengte altså ikke lange stunden på å bli varm i Kolsås-trøya: Hun meldte seg umiddelbart til dyst for klubben og kastet seg inn i konkurranselivet sammen med Kolsås-gutta, den gang da som eneste jente.
Og resultatene lot ikke vente på seg.
– Min første konkurranse var Østlandscup. Det var veldig gøy fordi jeg overrasket meg selv og gjorde det mye bedre en jeg hadde forventet. Jeg kom på en tredjeplass, som jeg var veldig fornøyd med. Jeg syntes det var kjempegøy å begynne å konkurrere. Man får prøve ting uten å vite graden, man blir kjent med mange nye mennesker, jeg får reise Norge rundt, og jeg får møte alle vennene mine.
Så Lea har et klart råd til andre barn og ungdom som snuser litt på konkurranser:
– Prøv det! Man får møte så mange fine mennesker, man får testet ut noe nytt og kanskje man overrasker seg selv.
Inne og ute om hverandre
Lea begynte klatrekarrieren både inne og ute.
– Det første jeg klatret, var på noen småsteiner i Fontainebleau utenfor Paris. Ute er en helt annen opplevelse. Det er veldig gøy å måtte føle seg litt fram. Men jeg synes takene er litt skarpe.
Den første ruta Lea ledet ute, var Tilslørte bondepiker (6-) på Hjallaveggen i Bergen i 2015. Men det er ikke først og fremst tauklatring som trigger det unge talentet, selv om hun mestrer også det på ypperlig vis.
– Jeg er ikke så stor fan av tauklatring. Buldring, derimot, synes jeg er kjempegøy. Jeg synes det er gøy at det er så mye man kan prøve på, og hvis man vil, kan man lage egne buldere. Man kan prøve alt flere ganger og lage seg så mange problemer man vil.
Minnebanken er allerede full, men det er helt klart plass til flere opplevelser.
– Jeg har så ekstremt mange gode klatreminner, så det er vanskelig å velge ett. Men kanskje da jeg konkurrerte i min første Norgescup i buldring. Jeg gleder meg til buldresesongen og til jeg kan reise igjen, så kan jeg dra på flere klatreferier og klatre mer ute.
Og om Lea har noe stort mål? Tja.
– Jeg har egentlig ikke noe mål, men man vil jo alltid bli best.
Vi gleder oss til å følge deg videre, Lea!
