Per Ravlo-Caspersen er en av de ivrigste og beste unge klatrerne i Kolsås Klatreklubb. Man skal som kjent tidlig krøkes, og det var vel ikke til å unngå at Per en stor klatrer skulle bli, med Robert, en av norsk klatrehistories aller største, som far.
– Jeg har klatret hele livet. Mamma og pappa har alltid klatret, og jeg var alltid med på craget. Da jeg var 11–12 år, leste jeg Jerry Moffats selvbiografi i løpet av sommerferien og ble supergira på klatring. Jeg begynte på en treningsgruppe på Vulkan samme høst og har klatret siden.
Det er ikke så lenge siden Per og familien kom tilbake til Norge etter å ha tilbragt ett år i Frankrike. Der bodde de i en liten by som heter Chambéry (ca. 100 000 innbyggere) like ved Grenoble og Lyon.
– Vi flyttet i utgangspunktet for å lære oss språket, det vil si lillesøstera mi og meg – mamma og pappa snakker allerede fransk, forteller Per.
Frankrike er, som vi vet, et land med fantastisk klatring og klatrehistorie, så det var relativt stor sjanse for at Per ville utvikle noe mer enn bare språkkunnskaper i løpet av oppholdet.
– Jeg føler at klatringen min har blitt mye bedre! Jeg er blitt mye flinkere på konkurransestilen, som dynoer og koordinasjon. Det var et veldig fint og sterkt klatremiljø i Chambéry, så jeg fikk en veldig god utvikling på det tekniske.
Hvor klatret du mens du var i Frankrike?
– Vi prøvde å komme oss ut en del, men på grunn av korona det siste halvåret ble den en del mindre en jeg – og pappa – hadde ønsket. Vi dro et par turer til Ceüse og til Buoux. Jeg gikk ikke noe spes, egentlig, men var fine steder og kul stemning for det. Jeg klatra en god del inne i konkurranser og hadde noen kule opplevelser i den franske cupen. Motstanden i Frankrike er veldig høy, og det var veldig kult å få gode plasseringer når det var såpass hardt.
Hva er ditt beste klatreminne fra Frankrike?
– Kanskje min og pappas tur til Ceüse, en veldig morsom og fin tur. Jeg gikk ikke noe veldig hardt, men det er et fantastisk sted å være og å klatre på.
Dobbel fransk norgesmester
Etter noen måneder i Frankrike, tok Per en svipptur til Norge i november i fjor for å delta i NM i led på Oslo Klatresenter. Og da gikk han like godt hen og ble norgesmester. Så gjentok han prestasjonen under
– Jeg hadde ikke noen spesielle forventninger til NM, sånn egentlig. Jeg hadde jo lyst til å vinne, men det var vanskelig å vite hvor gode de andre hadde blitt i løpet av året. Jeg følte personlig at jeg hadde trent veldig bra og hadde prestert veldig bra på trening i forkant av begge NM-ene.
Hvordan var det å flytte tilbake til Norge igjen?
– Veldig kult å være tilbake igjen! Fett å se igjen alle sammen og trene med dem. Jeg føler fortsatt at jeg har litt ugjort business med Frankrike på grunn av koronaproblematikken, men så langt har Norge overlevert.
Hva har du gjort klatremessig siden du kom tilbake til Norge?
- Jeg har trent mye og fått altfor lite tid til å klatre ute, men jeg var en tur til Flatanger med Trym Skuggen Landmark og Sverre Blixt. Et helt fantastisk sted som jeg håper å dra tilbake til. Jeg fikk gått en del kule ruter, inkludert en 8a-flash som jeg er veldig fornøyd med. Gikk også noen andre 8a-er. Det var en veldig fin tur.
Har du noen klatremål?
- Jeg er gira på å være med i noen Europacuper. Jeg har vært skadet eller i Frankrike, så jeg har aldri deltatt før. Jeg er også gira på å gå pappas 8c, «Fryktelig i tvil» (Norges første 9+/8c, red.anm.). Hovedsakelig klatre masse og kose meg.
Vi gleder oss til å følge deg videre, Per!