Paula Voldner har gått Maraton (8b) på Damtjern

Sesongen er i gang, altså, Paula?

– Det kan jeg bekrefte. Den er faktisk nesten over! Det var veldig gøy å gå ruta. Det er bare den tredje ruta jeg har gått av denne graden, de to andre gikk jeg for tre–fire år siden. Jeg skadet ankelen stygt for tre år siden, så dette er første 8b siden da. Det har vært veldig kaldt å jobbe med den i vinter, men mandag var det varmere, så da gikk det i tredje forsøk.

Paula har brukt rundt to måneder på ruta. Samboeren hennes, Sverre, fikk korona, så i karantenen benyttet hun anledningen til å lære seg og klogge og begynte å henge på Mikrokosmos (8a+). Denne ruta er dog litt stusselig å sikre om vinteren, siden man må stå i snø og skygge, mens det på Demper-hylla som regel kan være ganske så trivelig også om vinteren. Så for å være grei mot samboeren når han var tilbake i klatreselen, prøvde hun litt motvillig Maraton.

– Jeg hadde prøvd ruta noen år tidligere, men da skjønte jeg ingenting. Denne gangen klarte litt, så jeg bare fortsatt å jobbe på den. Den er stort sett alltid tørr, og hylla er et fint sted å være. Og jeg ble stadig mer gira på klatringen også.

Fast hyllegjeng

Paula har vært en del av en klatregjeng som har stilt på hylla tre dager i uka siden juletider.

– Det har vært en fast gjeng på fire som har jobbet på forskjellige prosjekter. Jeg mister egentlig fort tålmodigheten, men alle har vært så gira, så det har vært veldig gøy å være der og jobbe med ruta.

Gjengen har møtt opp i all slags vær og virkelig blødd for drakta.

– En dag var det 17 minus på parkeringsplassen! Og det har snødd mens vi har vært der. Så dette har bikket over fra dedikasjon til galskap. Det har vært mange kalde timer oppå der. Det har funket fint å være på ruta, jobbe med flytt, linke noen sekvenser og så videre. Men når jeg har prøvd å gå den, jeg har vært ganske nære, har jeg blitt så kald. Maraton så intens også, så man kan ikke egentlig stoppe noe særlig underveis for å få litt igjen litt følelse i hendene.

Hardeste 8b

Tidligere har Paula gått to andre ruter av grad 8b, klassikerne Kalashnikov i Sørkedalen og Trekkoppfuglen på Lier.

– Maraton er egentlig ikke min stil. Det er store flytt, veldig fysisk, men det var motiverende og utfordrende å jobbe med noe som ikke passer meg så godt. De to andre rutene passet meg bedre, så de gikk fortere. Jeg synes denne var den hardeste av de tre. Det er ingen som er enige med meg om det, men det har jo mye med stil, kroppstype og styrker å gjøre.

– Jeg hadde også sinnssykt respekt for denne ruta. Jeg klatret mer selvsikkert på Lier, for jeg føler meg mer hjemme der. Det er så mange sterke klatrere på hylla, jeg er alltid den svakeste der, så jeg kom allerede litt duknakket opp dit. Så det var også et mentalt element. Jeg var den eneste jenta der i vinter også, det er nok også noe som har ligget litt i bakhodet. Noe av det vanskeligste er å gå opp der, si det høyt og henge opp slynger.

Om Paula har et nytt prosjekt på trappene?

– Nei, nå føler jeg meg fri. Det er løftet en bør av mine skuldre. Det første jeg sa da jeg kom ned, var at jeg ikke skulle få flere prosjekter. Nå skal jeg klatre mange forskjellige ruter på mange ulike steder. Men jeg pleier alltid å reise bort om vinteren, jeg kan ikke huske sist jeg var hjemme hele vintersesongen, så det var veldig fint å bli minnet på at det er masse flott klatring her hjemme også.

Fantastisk, Paula! Gratulerer så mye!

PS. Paula ble med dette den tredje kvinnen som har gått Maraton. Tina J. Hafsaas ble den første i fjor, før Sunniva Øvre-Eide ble den yngste noen sinne, da hun gikk den noen måneder senere som 15-åring.

Foto: Erik Østensson