Når verden er åpen, valfarter klatrere fra hele verden til Flatanger til det som regnes som et av verdens beste crag. Her ligger ikke minst den første – og i noen år den eneste – ruta av grad 9c, Silence, førstebesteget av Adam Ondra i 2017. Men der mange har sett seg blinde på den formidable tauklatringen, brettet et par av våre fremste buldrere opp ermene og gikk på skattejakt i det rike landskapet – og fant gull. Thilo Schröter (fra Kolsås Klatreklubb) og Jon Pål Hamre (dessverre formelt sett ikke klubbens, men vi regner ham som litt vår likevel, siden han jobber hos oss) lette og pusset frem en drøss fantastiske buldere og laget en egen buldrefører for Flatanger. Resultatet er intet mindre enn imponerende!
Thilo: – Planen med å lage fører ble til som et resultat av at vi gikk så mye nytt. Vi følte at kvantumet av buldre kombinert med omgivelser og steinkvalitet i verdensklasse, begynte å bli nok til at det kunne kalles en respektabel buldredestinasjon, og vi ville derfor dele gleden med folket.
– Var noe funnet allerede, eller begynte dere fra scratch?
Thilo: – Det er et par buldre som ble etablert av noen tyskere i 2014, men bortsett fra det var det veldig lite aktivitet frem til våren 2020. Tina (Hafsaas, red.anm.) og jeg dro opp første gang i slutten av april, og på den to ukers turen ble veldig mye funnet og en del ting gått. Ekstreme mengder nedbør gjorde dog at vi måtte kapitulere og ikke fikk prøvd mye av det jeg fant, så en retur lå i kortene. Martin Mobråten var også på plass denne våren og etablerte en del. Sommeren kom, og sammen med Jon Pål og en større gjeng ble det retur! Primært klatret vi på ting jeg hadde funnet tidligere på våren, men mye av det var ikke pusset og landinger måtte fortsatt bygges, så det var en stor jobb som måtte gjøres. Det ble mange lange dager omgitt av knott og fluer på oss den sommeren! Sammen etablerte vi sikkert rundt 20–30 buldre på to–tre uker. Steintypen i Flatanger er gneis, og den er veldig finkornet og snill for huden å klatre på. Flatanger er veldig formasjonsrikt, noe som gjør klatringen litt mer 3D og veldig morsom.
– Flatanger er jo kjent for tauklatring i verdensklasse – er det like høyt nivå på buldringen?
Thilo: – Jeg vil påstå at buldringen i Flatanger er blant den beste i Norge og et nydelig reisemål for både norske og utenlandske klatrere. Det har allerede vært en gjeng italienere og østerrikere der denne sommeren som et resultat av det nyetablerte og føreren. Det eneste som trekker buldringen ned i internasjonal sammenligning, er kvantumet. Det er totalt rundt 60 etablerte buldre i Flatanger nå, fordelt på primært to felt som ligger én kilometer fra hverandre. Sammenlignet med Rocklands eller Font er dette lite, men i norsk sammenheng er dette konsentrert. Det er få destinasjoner i verden hvor man finner både verdensklasse tau og buldring, så hvis man ønsker å gjøre begge deler vil jeg si at Flatanger er helt oppe og nikker.
Jon Pål: – Buldringen på Flatanger er helt klart på nivå med tauklatringen! Steintypen er den samme i hula som den er på bulderne. De som har klatret tau der, vet hvor kult det er. Så langt er det nok bare en håndfull folk som har reist til Flatanger bare for å buldre, men det vil nok endre seg når buldringen blir mer kjent.
– Hvordan går dere frem når dere leter etter nye buldere?
Jon Pål: – Det er litt vanskelig å si hva vi leter etter. Vi leter vel egentlig bare etter ting som ser ut som bra klatring, hva nå enn det betyr. Det kan være kule tak, fine linjer eller at bulderet ligger i et flott landskap (som ikke er sjeldent i Flatanger). Når det gjelder hva som vil fungere, så vet man rett og slett ikke det før man har kalket opp og prøvd. Ofte krever det flere par øyne eller å se på en stein flere ganger før man tenker at det er verdt å prøve. Men som regel er ting enda morsommere enn man tror.
– Er det stort sett knallharde ting dere har funnet, eller finnes det noe for nybegynnere også?
Thilo: – Det er litt overvekt på de hardere gradene i føreren, men det er kun fordi vi har gått forbi mye av det litt lettere. Potensialet for ting på 4-, 5-, 6-, 7-tallet er veldig stort, så de neste årene kommer det til å bli gått mye mer i området på de gradene. Klatrer man på det nivået og er gira på å pusse, er det mange perler up for grabs! Det er også mer potensiale for harde ting – to av de breskeste linjene er fortsatt ugått og tikker nok inn på rundt 8C, begge to.
Jon Pål: – For det meste gikk vi jo ting vi var interessert i å klatre, men det vi gikk som var litt lettere, var veldig kult! Vi klatret for det meste på to–tre områder, men det er fortsatt mulighet å finne nye steder. Da gjelder det å finne flyfoto av området (f.eks. på finn.no) og browse etter ting som ser ut som steiner eller klipper, for så å reise dit for å prøve lykken. Noen områder har vi og andre allerede sjekket ut, men langt fra alle.
– Hva er deres personlige favoritter?
Thilo: – Mine favorittbuldre må være Melkespannet og Panzerknacker. Melkespannet et takoverheng som er minimalistisk møblert med grep og avslutter med en helt vill dyno. Panzerknacker er en 45 grader overhengende, åtte meter høy highball, med redpointcrux på cirka fem meter. Begge linjene er helt unike estetisk sett og klatrer superb!
Jon Pål: – Jeg vil nevne en 6C vi kalte Monolitten. Rett ved denne bulderen ligger ett av de kuleste prosjektene jeg noen gang har prøvd. Det blir en så kalt world-class bulder, hvis det går. Vi hadde hatt en lang økt på prosjektet, uten noe hell, og begynte å bli ganske slitne. Tilfeldigvis snudde vi oss litt, og plutselig så vi en veldig kul liten steinformasjon. Da hadde vi vært på feltet i mange timer uten å se dette bulderet, vi var nok for fokusert på prosjektet. Men det ble en utrolig kul liten sak, Monolitten, altså!
Thilo: – Jeg må jo tilføye at Tina og jeg ble så forelsket i stedet av vi like godt kjøpe et hus der. Vi kommer til å leie ut dette, og gleder oss til å huse gira klatrere fra våren av!
Det er bare å planlegge for budreturen i 2021 i Flatanger, altså!
Føreren finner du her. God tur!
Se første episode av serien til Tina og Thilo om klatreparadiset Flatanger.